Hjemmet Helse 17. Juni 2019 TEKST: Eva Glorvigen FOTO: Gry Traaen 

LITT STRØM MOT STERKE SMERTER

JEG MÅTTE SITTE Å SOVE

Solvår Hegge er mor til fire, så hun vet hvor vondt det er å føde. Smertene hun hadde i skulderen sammenligner hun med en fødsel ganger ti, når de var på det verste. Smertestillende funket ikke. Så fikk hun en boks på størrelse med en telefon.

Opplev rask smertelindring uten medisiner – få en helt ny hverdag med MiTouch. Bestill her!

OSLO En isglatt vinterdag for vel seks år siden Solvår Hegge hentet barnebarnet på halvannet år. Og siden det var så vanvittig glatt på veien bar hun den lille jenta trygt på venstre hofte. Akkurat slik hun hadde båret sine egne fire da de var små. Men denne dagen blir det 1–0 til glatt­ isen, for Solvår sklir og går rett i bakken. Instinktet om å ta vare på den lille kroppen rekker å slå inn, og hun be­ skytter barnebarnet med sin egen skulder. Solvår treffer bakken med et smell, men det går overraskende fint likevel. Litt støl et par dager, og så er alt i orden.

SKJØNNHETSTATOVERING Solvår driver egen skjønnhetssalong, Invisibli i Oslo og jobber fulltid. Hun har ni ansatte og det er to års ventetid for å bli behandlet av Solvår. Hun har spesialisert seg på skjønnhetstatovering, og spesielt brystvortepigmen­tering hos kvinner som får rekonstruert bryst etter kreft­ operasjon. Hodebunnstatove­ring er også en av hennes spesialfelt. Hver dag kommer menn til henne for å få tato­vert ørsmå prikker i hodebun­nen der de på 80­-tallet fikk transplantert hår. Nå er det bare hvite arrprikker som sladrer om drøm­men om en fyldig manke. - Vi må gi herrene lov til å være forfengelige også, sier Solvår og forklarer at dette er presisjonsarbeid som krever en stødig hånd og tålmodig­het. Og for at hun skal klare å holde tatoveringspennen må armen fungere 100 pro­ sent, 8–10 timer hver dag.

FØDSELSSMERTER – I ARMEN Vi går tilbake til vinteren for seks år siden. Et par måneder etter fallet sniker det på en vanvittige smerte i skulderen til Solvår. Etter hvert blir det så ille at hun ikke klarer å be­ vege armen. Hun må sitte og sove, natt etter natt, og støttet armen opp med puter. Hun sammenligner smertene med de fire fødslene hun har hatt, og sier uten å blunke: – Dette var verre enn fire fødsler til sammen. Jeg kunne ikke be­ vege armen ut fra kroppen. Bare når jeg holdt den abso­lutt i ro, helt inntil kroppen var det noenlunde smertefritt. Men gjorde jeg en liten beve­gelse, så hugg det til. Legen var han ikke i tvil om diagnosen: Frossen skul­der.- Du må ha falt og slått skulderen, sier han. Og da husket jeg fallet den isglatte novemberdagen, forteller Solvår. Dette er star­ten på måneder med sterke smertestillende og 12 korti­sonsprøyter. Selv om smertene var uutholdelige kunne jeg ikke være hjemme fra jobben. Hver sprøyte lindrer smertene, men så fort effekten går ut, kommer smer­tene og immobiliteten tilbake. Legen anbefalte sykmel­ding, men det er ikke mulig for meg. Jeg må gå på jobben og holde bedriften min i gang. Jeg føler et veldig ansvar for mine ansatte. Dessuten underviser jeg syke­pleiere over hele landet. Jeg ville ikke svikte dem heller, sier Solvår

HJELP I EN LITEN DINGS En dag treffer hun tilfeldig en gammel bekjent og forteller om de uutholdelige smertene hun har i skulderen. Vennin­nen som også er selvstendig næringsdrivende forteller at hun har en liten maskin for salg, som lindrer smerter og reparerer vev og skade ved hjelp av bioelektrisk terapi. Gammel medisinsk teknologi som er langt forbedret og med brukervennlig innpakning, sier venninnen og tilbyr Solvår å prøve hvis hun vil.

PÅ JOBB: Slik sitter Solvår 8–10 timer om dagen på jobb. Her demonstrerer hun kosme­tisk tatovering på lepper. Hun må være stødig på hånden. – En liten dings, på størrelse med en telefon, noen elektro- der festet til kroppen, og så vipps? Nei, så enkelt kan det ikke være å få så store smerter til å forsvinne. Samtidig var jeg desperat og redd for hvor- dan det skulle gå med bedriften min, at jeg var villig til å prøve, forteller Solvår.

UTEN BIVIRKNINGER Nurokor er det engelskbaserte selskapet som har produsert maskinen Solvår fikk prøve. Produsenten hevder at de bio-elektriske formuleringene som er programmert i apparatet er medisinsk dokumentert. Dette er et felt innen medisinsk behandling som har eksistert lenge, men som det har blitt forsket spesielt mye på de siste fem årene. Grunnen til at dette skal virke er at kroppens celler er elektriske, og ved skader, sykdom eller operasjon vil cellen droppe ned fra sin normale frekvens. Hvis den blir behandlet med bio-elektrisk terapi kan den få hjelp til å finne tilbake til sin normale frekvens. Elektrodene som festes på huden sender ut behandlingsdoser med lavfrekvente elektriske strømmer. Strømmene beveger seg gjennom huden med en vibrerende prikkende følelse og blokkerer smerte- meldingene til hjernen ved akutte og kroniske smerter, på samme måte som medikamentell behandling. Forskjellen er at denne behandlingsformen ikke har noen vesentlige bivirkninger. I tillegg stimuleres utskillelsen av endorfiner som er kroppens lykkehormon, som i seg selv virker smertedempende. Denne teknikken skal også kunne hjelpe sår- heling etter operasjoner, og den skal stimulere musklene til å produsere peptider og proteiner som er nødvendig for å opprettholde en sunn kroppsfunksjon.

BEDRE ETTER ÈN NATT Ved å aktivere kroppens elektromagnetiske system kan man også behandle inflammatoriske sykdommer fordi blodsirkulasjonen stimuleres av de elektroniske strømmene. Jeg kjente at det lindret umiddelbart og allerede etter første natten kjente jeg at jeg var bedre. Etter et par uker var smertene borte og jeg kjøpte maskinen. - Jeg hadde full bevegelighet, hevder Solvår. Etter noen måneder kjøpte jeg enda en maskin som alle på jobben kan bruke når som helst. Akkurat nå har en av hudpleierne lånt den med hjem til mannen sin som har vondt i et kne, forteller hun. Når vi treffer Solvår på klinikken hun driver har hun elektrodene koblet til albuen. Frossen skulder har hun ikke hatt på flere år, men for to år siden fikk hun tennisalbue. Den kommer og går. – Dette er en konsekvens at arbeidsstillingen. Heldigvis er maskinen så liten at jeg har den koblet til mens jeg jobber. Den ligger i lommen og jobber med meg, mens jeg gjør jobben min, forteller hun smilende.   

Opplev rask smertelindring uten medisiner – få en helt ny hverdag med MiTouch. Bestill her!

EN GOD BEHANDLINGSFORM Lars-Olof Knutsen er fysioterapeut og akupunktør ved Smerteklinikken, Drammen sykehus. Han forteller at den såkalte TENS (transkutan elektrisk nervestimulering) behandlingen er en smertelindring som har vært benyttet siden 80-tallet, og at det i dag finnes flere forskjellige apparater på markedet. Knutsen uttaler seg på generelt grunnlag, og ikke spesielt om det apparatet Solvår Hegge benytter seg av. TENS-metoden benyttes mye i smertebehandling og er stort sett uten problemer og komplikasjoner. Før fikk pasientene tilbud om denne behandling hos fysioterapeuter, men med de nye refusjonstakstene tjener ikke fysioterapeutene lenger på å ha egne apparater og derfor blir mange smertepasienter henvist til sykehus av fastlegen. Etter grundig kartlegging av smerteproblematikken kan pasienten låne et slikt apparat over en periode. Viser det seg at det har effekt kan vi søke hjelpemiddelsentralen om at pasienten skal få et til hjemmebruk. Apparatene er forholdsvis rimelige. Ofte erstatter de medisiner og da er denne summen fort inntjent. Foruten den konkrete smertelindringen ved bruk av apparatet, blir pasientene også bevisstgjorte og ansvarlige for egen helse, og det gir i mange tilfeller en god bieffekt.

ER TENS BEDRE ENN SMERTESTILLENDE MEDISINER? Nei, det skal jeg ikke si. Jeg liker ikke å sette dem opp mot hverandre. Vi er forskjellige, og det som passer for en pasient, passer ikke nødvendigvis for en annen. Mange synes at det er kronglete å holde på med. For dem er det bedre å ta tabletter. Vi har også pasienter som er sterkt medisinert og som ved hjelp av disse apparatene kan redusere behovet for en del av tablettene. Da er mye vunnet.

TENS-METODEN Når du fester elektrodene til huden og setter på strøm vil du merke en dirring i huden. Dette er impulser som nervene tar opp og videre-befordrer til hjernen. Smerte er også en impuls som blir analysert i hjernen, når du plutselig får en annen impuls, altså strømmen som kommer oppå den andre, klarer ikke hjernen å analysere begge to på samme måte. Resultatet er at det blir mindre smerte. Denne behandlingen har ikke de negative effektene som smertestillende medikamenter kan ha. Mange medisiner gjør ofte pasientene slitne og trette.

Opplev rask smertelindring uten medisiner – få en helt ny hverdag med MiTouch. Bestill her!

hjemmet@egmont.com 

FROSSEN SKULDER Frossen skulder er en svært invalidiserende tilstand. Den varer vanligvis fra 1 til 3 år. Ved frossen skulder har man en betennelse av leddhinnen som omgir skulderleddet. Leddhinnen klistrer seg etter hvert sam­ men med leddhodet, og dette resulterer i langvarige smerter og betydelig nedsatt passiv og aktiv beve­gelighet i skulderen. Hos mange er årsaken ukjent, men det kan også inntre etter en skade, ofte fall på skulderen. Tilstanden utvikler seg sakte og snikende med smerter og stivhet i skulderleddet. Pasienten kommer oftest til lege etter uker til måneder med gradvis økende smerter. Mange har betyde­lige hvile­ og natt­ smerter. Etter hvert blir bevegeligheten betydelig redusert. Mange får problemer med påkledning og med å løfte armen over skulderhøyde. Noen blir behandlet med kortison innsprøyt­ninger i skulderen. Kortison er et hormon som demper betenn­else og gir smertelind­ring. Behandlingen stoppes når smertene er under kontroll, vanligvis etter 4 til 6 behandlinger. Ved frossen skulder som skylles skade er varig­ heten omtrent 1 år.

KILDE: NHI.NO